LightWeb

Råd og tips
Her tar vi sikte på å legge ut video klipp, når den tid kommer...

Her vil det komme råd og tips, om alt fra dressur av hund, til mere praktiske råd rundt hundehold.

Foring i forbindelse med jaktprøve!

Det som er vi ser er at hvis hunden har for mye i magen når den skal ut og jobbe, så tar det gjerne litt tid føre den kommer igang. Så ved prøve start, så passer jeg på og gi den et godt måltid kvelden føre, slik at når dagen den skal starte kommer, så får den mye vann i kombinasjon med noe energirikt våtfor, men mest vann. Det er med hunden, som med oss, det er væskeunderskudd, som setter ned ytelsen på kort sikt. Forer på samme måte gjennom en prøve dag.



Skal den orke nok en slik dag, så for riktig!



Er line løsningen for å få en skjennerelt lydig hund? (lydig = lystrer når du vil det hver gang...)

Mange steder så er løsningen på problemet innkalling /avstandssitt bruk av line for å få hunden lydig når den er fri... For den som vil ha en hund som er absolutt lydig, uansett hvor dere er, uansett om hunden er løs eller ikke, så er hemmeligheten å få bort bånd / line så fort som mulig. Bånd / line brukes i det store å det hele kun i forbindelse med innlæring, eller som en ren nødløsning i enkelte situasjoner du sjeldent får trent på som for eksempel ved felling på jakt... Utgangspunktet bør være at når  hunden har lært hva den skal gjøre, så  begynn å jobbe med den løs. Problemet med bruke av mye line, er at hunden gjennomskuer deg. Du får en hund som er lydig med linen på seg, men som tar seg til rette så fort den skjønner den er fri. I en tidlig fase uten line, så gjelder det å bruke noen områder som er begrenset (hage, stor hundegård, mao du får tak på han hvis han prøver å lure seg unna), og jobb på kort avstand (legg opp til å lykkes og gjennom det gi hunden en god vane med å være lydig). Hvis hunden  ignorerer deg, hev stemmen og gi klart utrykk for ditt missnøye, for så å handle ( korrigere). Handling kan være alt i fra at jeg i øyeblikket løper mot hunden og gjør meg stor og dominerende, til at hvis jeg har en "tøffing" tar den i nakkeskinnet. Ved å bruke utrykket handling, så ønsker jeg å bevistgjøre det med å ta grep - gjøre noe, som står i forhold til hunden og situasjonen. Handlingen legger jeg direkte på stemmen som utrykker mitt missnøye (samtidlig). Det gjør at responsen på stemmen øker i neste omgang, og jeg kan tone ned selve handlingen.
 
På myke hunder, holder det ofte å være aktiv med kroppspråket - finn nivået i forhold til respons. Ikke gi deg føre den gjør det, ellers så er du ute å kjøre (som å skvette vann på gåsa..) Når så er skjedd, gjenta øvelsen, men da på kortere avstand - slik at dere lykkes, og rosen kommer i neste omgang, og HUSK, da kan du heller ikke få rost nok... Avslutt når det går som best, og hunden er som mest lydhør.. Samme prosedyre både på sitt, og innkalling. VIKTIG, jobb mye på kort avstand ( 0-20 m), for å så langt som mulig befeste den gode vanen. Når det fungerer, øker du avstand suksesivt, og varier etter vært plassen du trener på, og flytt senere ut i terrenget. Måten å handle på her, er å være konsekvent i praksis. Merk: Stemmen kommer i øyeblikket. Ros når jeg er fornøyd - i øyeblikket, ikke etterpå!. Her er timing viktig. Det styrker tryggheten i forhold til det jeg er ute etter.
Motsatt - gi utrykk for ditt missnøye (nei - grov stemme) når du er missfornøyd - også i øyeblikket. Gjør det samme hver gang, og om nødvendig, juster graden av handling avhengig av responsen ( se under). Legg opp til at hunden i hovedsak får ros, gjennom å i gi kommandoer når jeg kan forvente at hunden vil lystre. Jeg er også forsiktig med å gi kommando i situasjoner jeg ikke ser den. Det siste er jeg spesilt nøye med i en tidlig fase, for å ta bort tvilen om hunden hørte meg eller ikke. Tips! Gi skjennerelt få kommandoer i den daglige omgangen men hunden. Uten kommandoer får heller ikke hunden vært ulydig, og det hjelper oss å være konsekvent når det gjelder.. Avstand er helt avgjørende i en tidlig fase. Den har en direkte innvirkning på graden av respekt. Dvs øker avstand - minsker respekten. Går du da for fort frem, vil du lett oppleve at det blir uforholdsmessig mye handling (korrigering), og lett usikkerhet hos hunden. I den fasen du nå er, skal hunden aldri slippe unna med å være ulydig.
 
Det som er viktig i forbindelse med handling, er at hunden responderer på det vi gjør. For å forstå hva respons er, så er det greit å vite hva vi ønsker med hunden når vi handler, og ikke minst - hvorfor lystret ikke hunden? Utgangspunktet er at hunden nå har lært, og vet hva den skal  gjøre. Når hunden så ikke lystrer - hvorfor? Den kan det jo!! Det betyr at det er andre ting (hunder, fugl for eksempel, osv) som interesserer hunden mer en deg og det du ønsker den skal gjøre. Mao så ignorerer hunden deg forde at den finner en større motivasjon i å drive med sitt. Det betyr at det må ligge et krav bak kommandoen, for å få den til å høre. Kravet bygger på at respekten for fører er stor nok. Altså så er det respekten, eller mangel på den som du griper fatt i... Det betyr at skal handlingen du gjør virke, så må faktisk respekten øke når du handler... Vanskelig? Tenk deg at du ber hunden om å utføre en kommando, og så er den ulydig. Du går inn å handler, men hva er det egentlig du gjør? Jo egentlig så tar du en fight med hunden om hvem som skal bestemme... Vinner du så øker respekten for deg, og fokuset på deg å det du vil (lydigheten) i etterkant. Du vil også se at rosen virker mye sterkere ( hunden blir mer glad for å få ros) når den da lykkes. Motsatt, hva hvis hunden vinner?
Hunden opplevde å "stå i mot", og får gjennom det økt selvtillit, og handlingen virket motsatt av hva vi ønsket... Viktig at hunden ikke får "belønnet" seg selv med å stikke av, lure seg unna... Vanskelig ballanse! Det vi nå streber etter er middelveien. Stor nok respekt, men heller ikke at hunden er redd for å gjøre feil. Det vi nå har tatt for oss er en måte å øke respekten - ta i fra hunden selvtillit om du vil.
 
For de fleste er det mangel på respekt som er årsaken til at hunden er ulydig. Noe av den årsaken ligger for mange i redselen for å sette sår på hunden. Naturlig nok så skal en være forsiktig med det, men vær grundig med innlæring, så elimenerer vi bort mye av den risikoen. Sammen med ros som SKAL komme i forbindelse med at hunden raskt lykkes i etterkant (gjenta på kort avstand), gjør du hunden trygg på hva du er ute etter. Husk ros gir selvtillit. Mao kan jeg styrke selvtilliten med å sørge for at hunden lykkes, og får ros. Her gir / tar jeg etter behov for å finne middelveien mellom lydighet, og selvstendighet. Viktig: Evaluer det du gjør hele tiden slik at du ikke fortsetter med noe som ikke fungerer. Hvis du hele tiden må handle, fungerer ikke handlingen. Men tilstrekklige handling, vil du raskt kunne kontrolere hunden med bare stemmen. Gammel myte!? Mann - grov stemme = stor respekt. I dag så ser vi at respekten kommer gjennom handling, ikke hvor høyt du kan brøle. Som beskrevet høyre opp, legg handling på den stemmen du har, du trenger ikke skrike, og hunden vil reagere på DIN stemme. NB! Det er rosen som er motivasjon for å spille på lag, men paradokset er at hunden ikke setter ordentlig pris på rosen føre respekten er der!!
 
 
Respons: Når får jeg respons? Kan til tider være vanskelig å vite sikkert, men typisk for respons er økt fokus / kontakt. Et dempet kroppsspråk  for eksempel,  en hale som henger ned, ører som legger seg inntill hodet, blikk... Det som tydligst viser respons, er økt lydighet, og motsatt... Det som virker helt klart, er at den grunnleggende respekten som kommer gjennom at hunden responderer på en handling, er helt avgjørende for å faktisk få belønnet / rost hunden når hunden virkelig gjør det rette. Når vi trener sitt i line for eksempel , på en hund som egentlig kan det den skal gjøre, så vil du ofte se at den setter seg fysisk forde linen er der, men mentalt så kan hunden være et helt annet sted... Mao vi lykkes ikke føre hunden også er med mentalt. Da virker rosen, og vi får brukt den når hunden faktisk spiller på lag. Det vil styrker motivasjon for samarbeid. En hund som spiller på lag er LYDIG! Erfarne hundefolk etablerer dette fundamentet for lydighet tidlig i hundens liv, og da slipper de som oftest unna de store fightene senere.Dette gir en harmonisk, trygg, og lydig hund som er nøkkelen for et godt samhold / samarbeid livet ut...
 
Her er begrepet respekt brukt som en forklaring på mangel på lydighet. Ofte snakkes det om mangel / svakt lederskap. Er det samme jeg ønsker å poengtere her, gjennom et begrep som er ennå mer "spisset" mot hva som er problemet.
 
Igjen: konsekvent gjennom handling = respekt
 
Ord - utrykk:
 
Handling: Gjøre noe når hunden ikke reagerer på en kommando for eksempel. Markere seg, korrigere er eksempler på handling. Ikke la hunden fullføre det med å være ulydig. Avbryt det den gjør... osv.
 
Respons: Få en reaksjon på handlingen. At hunden tar det til seg... Vinn kampen med hund hvis du kommer til det. Økt lydhørhet, kontakt er respons.
 
Prinnsippet for innlæring:
At hunden vet hva den skal gjøre er hele grunnlaget for å kunne be den om å gjøre noe / kreve noe - avhengig av motivasjon til å utføre det vi er ute etter. Prinnsippet med innlæring er enkelt forklart å belønne hunden når den gjør det vi er ute etter. Eks: utføre en bestemt kommando, sette seg når det letter fugl osv. Avhengig av alder, så kan jeg når jeg har en valp leke frem riktig utførelse, og belønne det. Belønning kan være mye - alt fra ros, ros i kombinasjon med god bit, klikker ... osv. På eldre hunder kan jeg styre de aktivt med bånd / line for å få de til og gjøre det jeg er ute etter, og belønne riktig adferd. Kan også styre de aktivt med kroppsspråk ... Vi skjønne at det er flere veier frem her, avhengig av alder, type hund, og hva vi skal lære de. Uansett, innlæring er nøkkelen for trygghet senere når vi setter på krav. Det som er krevende med en fuglehund spesielt, er at vi legger opp til å kontrolere "drifter" i hunden som går på at den som oftest ønsker å opperere etter eget godtbefinnende (jakte på egen hånd / jage etter fugl) - motsatt av det vi er ute etter. Dvs lydigheten i den forbindelen her er styrt av andre faktorer ( se over på lydighet løs hund) en å få en god bit.. Innlæring som beskrevet og det med å setter på krav, vil på et tidspunkt skli inn i hverandre...
 
 
 
 
 



Ballansen mellom en frisk reiser, og ro i oppflukt:



Det evige problemet for fuglehundeiere, er og få hunden til å være i ro når det går opp fugl foran den, samtidlig så ønsker vi å beholde den "friske reiseren". Det er ingen fasit på den problemstillingen, men nøkkelen er tillit, og at hunden fra naturens side har motivasjon til å reise. Viktig: Skal en hund reise godt, må den ville det.
 
1.
Kartlegg hund. Finn ut å type hund du har. Her bruker jeg gjerne duer. Sjekker viltbegjæret / jagelysten (ikke jaktlyst, det er noe annet), og standinstinktet.  Stor jagelyst betyr gjerne at du i større grad må korrigere i fugl i fjellet. Sterkt standinstinkt, betyr at hunden lettere låser seg i stand. Kan godt si at instinktet til å stå lett blir for sterkt i forhold til motivasjon til å gå frem. Er det en myk hund, eller en tøffing...
 
Dette er faktorer som er viktige for meg i det videre arbeidet.
 
2.
Har jeg en hund med stor jagelyst, er lydigheten, og prosessen med å etablere den avgjørende for og lykkes med ro (se over) Gjennom det fundamentet, har hunden blitt trygg på hva lydighet er, og hva som skjer hvis den er ulydig. Det gir et større rom for å korrigere i alle situasjoner, også i fugl. Motsatt, har jeg en hund med mindre jagelyst, vil det ofte bety at det er lett å nå inn, og stoppe hunden. Det som kjennetegner stor jagelyst, er høyt stressnivå i kontakt med vilt / fugl. Dette gjør det vanskelig å nå inn i situasjonen. Myte: Ikke dresser i fjellet, og fugl. Ser en bort fra de mykeste hundene, med liten jagelyst, må en til hvis grad befeste lydigheten i fjellet, og til dels i fugl. Viktig her også: Lær hunden det den skal gjøre i forhold til fugl først, dvs ro i oppflukt som er det vi styrer. Deretter kommer kravet...
 
3.
Har jeg en hund med sterkt standinstinkt, er jeg skjenerelt forsiktig med å la den få for mange situasjoner ( bli stoppet i fugl mange ganger). Det er en faktor som lett gjør hunden for forsiktig. Merk: Ro i oppflukt skaper er respekt for å ta opp fugl. Mao en hund som er rolig på fugl, blir gjerne fastere i stand ( tips til de som sliter med standen). La den få få situasjoner, kansje bare 2-3 på en treningsøkt.
 
4.
Korrigere i fugl:
Det som vi korrigerer i forhold til, er ro i oppflukt, forutsatt at hunden har lært hva jeg vil den skal gjøre.Som en hovedregel griper jeg aldri inn i selve fuglebehandlingen til hunden, dvs ikke stopp hunden i avansen, eller snakk ikke fast hunden i stand, den skal selv justerer seg inn uten min innblanding.
 
Vi har nå sagt at ro, og det med å sette på krav i forhold til det, øker respekten for å ta opp fugl. Mao vi ballanserer nå på en egg der hunden lett kan bli forsiktig. Erfaring tilsier at gjentatte korrigeringer er det som skaper mest problemer. Det gjør at jeg heller er bestemt en gang, enn at jeg gjentar det flere ganger... Hva er ro? Ro på en unghund er ett definisjonsspørsmål. For meg er ro at hunden viser beherskelse i fugl. Med det så mener jeg at hunden lar seg stoppe / roe... Konkret så kan hunden i en situasjon variere mellom 0 meter etter - til ute på lengre avstand både 20 og 30 meter. Rent praktisk så strammer jeg inn på ro i en situasjon med at den støkker / tar opp fugl. Prosedyren er den samme som ved ulydighet ellers(se handling over). Forskjellen ligger gjerne i avstand. Nå vil avstand gjerne være større. Gjør det samme, selv om det nå tar lengre tid føre du får tak på hunden. Hunden er nå innkjørt på prosedyren ved handling, stemmebruk osv, og den har lært seg at det med å stikke unna, aldri er noen løsning. Også her - få respons. Nå bygger alt vi gjør på de sammen handlingene, og reaksjonene på de som vi kjørte inn under lydighets trening på løs hund. Når så hunden viser beherskelse, hver forsiktig.
Mange hunder vil videre roe seg gradvis mer og mer av seg selv så lenge de nå ikke får jagd etter fugl(viser beherskelse). Med økt erfaring så blir det flere og flere stander, som igjen gjør at vi er nærmere hunden i situasjonen. Da øker lydigheten ( kortere avstand), og vanen med ro blir gradvis befestet yttligere, og stabiliteten blir bedre og bedre... Hele veien ros ved riktig utførelse.
 
Tips: Prinsippet med å legge til rette for å lykkes gjelder også her. Når hunden står, kan jeg tidvis gå inn foran hunden og ta opp fuglene selv. Kontrollen øker i forhold til ro, og sjangsen for å sette på sår minsker. Når vi så lar hunden få reise, så bli aldri forsiktig selv. Vær aktiv, løp sammen med den. Husk kort avstand til hunden når fuglene letter, gir økt kontroll. Til slutt: Det vil alltid være den enkeltes evne til å lese hunden sin, og kunne gi å ta på rette tidspunktet som vil være avgjørende for å lykkes. Det er få eksakte sannheter, som gjør at det med å ballansere som beskrevet ikke alltid er like enkelt. Er du usikker mht hva du gjør, så vil det i forhold til fugl lønne seg å være forsiktig.
 
Så tilslutt noen tanker rundt div "standtrening" som mange driver med. Hva vil du med hunden? Ønsker du å gjøre den i orden i forhold til ro i oppflukt?
 
Det er mer rom for å korrigere en hund i fugl og ettergåing, uten at den blir treg til å reise, føre den er fast i stand. Dvs jeg legger ikke opp til å stander tidlig. Jeg tar ut hunden lar den få våkne (jakter og jager), ok skulle den ta stand tidlig så får jeg ikke gjort noe med det,men det betyr at da har jeg uansett en hund jeg nok må være ekstra forsiktig med. Stand for de som lurer på det, vil  komme på plass på en hund som er rolig.
 
 
En del huske regler i forhold ballansen mellom ro i oppflukt / villig reis:
 
*Sterkt standinnstinkt - hver forsiktig med å korrigere. Gå gjerne inn foran og tråkk opp fugl. Det øker kontrollen, uten for mye bråk
 
*En hund som tyvreiser mye - mer rom for å korrigere
*Heit i fugl - stor jagelyst, dresser ekstra grundig, hver veldig konskvent
*Stresser lite i fugl, liten jagelyst, betyr at den vil være relativt lett å få rolig
*Mange situasjoner, forsterker forsiktigheten
*Bli ikke treg selv, og dytt for all del ikke på hunden
*Nøler hunde, løp forbi og ta opp  selv - konsekvent ..
*Forsiktig med å korrigere en hund som viser beherskelse, selv om det noen ganger blir noen meter...
*Hunden trenger ikke å få reise hver gang, tvert i mot på unge hunder. Befest roen og tryggheten rundt den først.
*Sprekker den fullstendig - korriger som under vanlig dressur når den er ulydig
*Det er mere rom for å korrigere når hunden er i fasen føre den er fast i stand. Den har våknet, og jager friskt.
*Har den blitt litt forsiktig - ta en pause fra fugl noen uker...
*Husk effekten av rosen. Ros gir trygghet / selvtillit. Bruk den ekstra - når hunden er usikker
*Jo flere velykkede situasjoner, uten noen "sprekk" innimellom, jo fortere kommer stabiliteten.
*Tenk på at hunden skal bli i orden i fugl først. Dvs at i en tidlig fase er et stort å selvstendig søk ikke ønskelig - det skaper
  problemer i forhold til stor avstand, og at jeg mister den av syne.
 
Alt det som nå er beskrevet bygger igjen på at hunden er ferdig med innlæringsfasen. Erfaringsmessig så viser det seg at det beste fuglebehandlerne, er gjerne de som er litt råe, kan tyvreise en del i en tidlig fase. Samtidlig så er de ofte litt mykere hunder som har mer moderat jagelyst. Så fortvil ikke om hunden ikke er fast i stand umiddelbart.
 
 
 
 
 
 

 

 

   
Femund jakt og fuglehundskole

Adresse: N-2448 Sømådalen

Mobil: +47 958 20 330
Webebside: www.femundhund.com/
E-post: post@femundhund.com 
 
 

Tilbakemeldinger


Yr.no




GoogleMaps




© LightWeb